Grønne øyne?

”Jeg har aldri hatt grønne fingre”, sier noen – og mener at de ikke ”får til” verken potteplanter eller hage. 
Jeg våger påstanden: Det handler ikke om å ha ”grønne fingre” – men om å få ”grønne øyne”! For det viktigste er ikke hva du gjør, men at du ser .
Observerer hva som foregår. Legger merke til forandringer. Oppfatter prosesser. Tenk over når du sist tok livet av en potteplante: Det skjedde sannsynligvis da du sluttet å legge merke til den!
En undervurdert side av hagegleden er å kunne si: ”Jeg går ut og jobber i hagen!” Og så dale ned i en god stol eller en hengekøye med en kopp te eller en kald øl, og observere hva som foregår – i trygg forvissning om at akkurat det er den aller viktigste hagejobben!
Selv fungerer jeg best med penn og papir og helst et kamera i hånden.  Så noterer og ”knipser” jeg av hjertens lyst, mens jeg drømmer om nye ”hagerom” (se side...), en tettere hekk (side...) , et nytt rosebed (side....), espalierte plommetrær (side. ..).
Og plutselig finner jeg den perfekte plasseringen for den edelgranen jeg har ønsket meg lenge: Akkurat ”der” vil den skjerme både for vind og innsyn, og har plass til å vokse seg stor – og kanskje kan jeg få til et surjordsbed rundt den?  Men så ser jeg det, på nabotomten: To, nei – tre! grantrær som er helt ”snauspist” i toppene, og med tørre vissne skuddspisser langt nedover stammen.
Det må da være granlus-angrep? Eller? Jeg noterer på harde livet: ”Sjekke skadedyr og sykdommer på gran, spes. granlus. Syklus? Artspesifikke? Forebygging?”  Og knipser noen bilder for å støtte opp om hukommelsen.
Så skal jeg kanskje ikke plante edelgran her allikevel?